Vakthuset ved det gamle fortet. Et vemodig minne om en bedre tid.
Det er tjue år siden jeg starta som organisten i Lødingen. Tirsdag 4. oktober 1994 ankom jeg tettstedet på flybussen. Så begynte den tiden her som jeg nå kaller for «Den første tid».
Det er vanskelig å forestille alt som har forandra seg siden den gang. Jeg dro herifra for å jobbe i Bergen fire år senere, og mintes der det magiske nordnorske landet jeg hadde forlatt. Der kjente en dyp lengsel etter det, og kjente meg godt igjen i Blix sine ord. Eg minnest jo så vel dette land!
Lite viste dog jeg hva det var som skjedde her mens jeg var borte! Jeg kunne aldri ha forestilt omfanget av nedleggelsene som ville ramme det så hardt. Det er sagt meg at det neppe er noe samfunn som har mistet mer i offentlige arbeidsplasser enn det Lødingen har. Det var en annen plass jeg kom hjem til for tre år siden.
Tjue år etter jeg altså begynte for første gangen i Lødingen ser jeg et samfunn som er en skygge av det det var. Og det som verre er, et samfunn som er i ferd med å miste det lille det har igjen. Vi går nå mot en styrt avvikling av det å være Lødingen Kommune.
Fra storhetstiden da Lødingen var et viktig senter, både for losene og kirken, og med grenser som en gang strakk seg helt til svenskegrensen – det var visst for lenge siden – går vi i møtte en ny tid kun som utkant. Om det er vanskelig for meg å forestille meg alt som har skjedd de siste årene, enda vanskeligere er det å begripe at vi skal få det noe bedre når «vi» ikke eksisterer noe lenger, annet enn del av en såkalt «robust» storkommune.
Anita Martinussen går på TV for å snakke om kommunesammenslåing
For akkurat dette med «vi» er ganske vessentlig, og i akkurat dette jeg må si meg helt uenig med ordføreren vår. Anita Martinussen sa på NRK Nordland at vi som bor her på Lødingen fortsatt vil være «Lødingsværing» fordi vi eventuelt tilhører Harstad, Vesterålen eller Ofoten. Tja. Jeg vil oppfordre alle som er flinke til å klikke på lenker her å lese litt om den mislykkede fylkeskommunen Humberside i Storbritannia. Identiteten blir nok endret, selv om ordføreren nok har rett i at vi fortsatt vil være «Lødingsværing», akkurat som det var for befolkningen i East Riding og North Lincolnshire, England da de ble slått sammen til Humberside. Forskjellen er nok at engelskmennene etter nesten førti år fikk omgjort vedtaket…..
Engelskmennene likte det slettes ikke!
«The Anglo-Saxons set up a network of shires whose boundaries, in some cases, have been unchanged for over 1,000 years. The Normans may have conquered us in 1066 but at least they left our shire boundaries in place, just changing the name to «Counties» when they placed their own Counts in charge of the shires. The Conservatives under Edward Heath started the process of dismantling our network of shire Counties when they created the hugely unpopular new «Counties» of Avon, Humberside and Cleveland. Now it seems Labour wants to finish them off. Many English people have a strong sense of place and we are sure many of them will fight hard to keep alive and healthy the names and the real boundaries of our Counties.» – https://en.wikipedia.org/wiki/CountyWatch
«Up until a few years ago the county of Lincolnshire was separated into Lincolnshire and South Humberside. The county of Humberside was unpopular with residents both south and north of the Humber and has thankfully been dissolved allowing Grimsby and Scunthorpe citizens to proudly proclaim themselves as «Yellow Bellys»» (The nickname for Lincolnshire people). http://www.lincsuk.com/mapoflincolnshire.htm
Jeg har besøkt nettsiden regjeringen har opprettet for å opplyse om kommunereformen. Jo mer jeg leser, jo mer jeg tviler. Selv om jeg innser at det er lite jeg kan gjøre for å endre det som er forutbestemt, er denne bloggen et oppgjør jeg likevel kan og skal ha med det som jeg mer og mer oppfatter som bedrageri mot oss som bor i distriktet. Jeg går nemlig til kamp mot et falskt språk som skjuler noe som ikke tåler dagens lys.
For det første da stiller jeg et stort spørsmål om hva som menes med «robuste» kommuner. Robust da for hvem? Om man mener at den nye kommunen som vi etterhvert blir del av, i sin helhet er det én ting; noe annet er om den delen av den nye kommunen som før var Lødingen vil kunne kalles robust. Videre har jeg en viss mistanke at tjenester til folket nok vil bli bedre i den nye kommunen som helhet, men antagelig vil forbedringene best merkes i den delen av den nye kommunen som før var senteret for den gamle kommunen som spiser opp det som før var Lødingen. Bare ved å bruke det nye begrepet, for de nye kommunene i landet slipper vi å se at disse få store får altså mye mer å rutte med på bekostning av de aller fleste andre som har sluttet å eksistere. Får de siste da noe glede av at pengene som tidligere gikk direkte til dem istedenfor går til en annen kommune de nå er blitt gjort til utkanter av?
Da jeg drog fra Lødingen i 1998 var det å jobbe i Indre Arna. Jeg skjønte fort at, selv om Arna er del av Bergen, på mange måter har det sin egen spesiell kultur og identitet. Og det er grunn til! Arna var tidligere egen kommune, og selv om dette var lenge før min tid er det ennå en sterk understrøm av tilhørighet der som gjorde man visste det likevel ikke var Bergen – ikke helt. På 80-tallet var det også en folkeavstemning da 80% av innbyggerne ville skille seg ut av Bergen. Stortinget valgte å overse dem. Det skal visst kalles for demokrati…
Leser man sidene regjeringen har lagt ut på kommunereform.no er det akkurat det vi også kan vente oss. Jeg tviler sterkt på at jeg skal stemme når den tiden kommer. Jeg skjønner nemlig ikke hvorfor regjeringen i det hele tatt legger opp til at vi innbyggere i det hele tatt skal spørres om saken – når de samtidig gjør det klinkende klart at de ikke kommer til å respektere hva vi sier, om så vi går imot reformen. Ja så får de bare bestemme uten å spørre meg tenker jeg.
Jeg har valgt å skrive mine tanker her som blogg, og med tanke på det mislykkede «Arna ut or Bergen» har jeg ingen illusjoner at et lignende lokalinitiativ her i Lødingen kan forandre noe som helst. MEN om det viser seg andre har lignende tanker, så kan jeg likevel manne til en kamp. Vi er slett ikke alene, og det er mange andre rundt det store landet som føler som vi. Kommer det flere som tør skriver sine meninger her i Lødingen vil jeg lansere en annen blogg som da tar sikte å samle likesinnede over det store landet. Det kan jo etterhvert resulterer i mange en «Arna ut or Bergen»-type grupper.
Jeg velger også å opprette blogg på WordPress.com på grunn av, og for å unngå de nye diktatoriske reglene stortinget har vedtatt for alle nye nettsider (som skal gjelde alle norske nettsider fra og med 2021). Det er også en skammelig sak som jeg ønsker å manne til kamp mot. Det blir likevel en annen sak.
Uansett om du er enig eller uenig i det jeg har skrevet her, er det viktig at vi i Lødingen involveres i det som nå skjer, som angår nettopp oss. Derfor ber jeg ikke bare om at du skal kommentere, men at du skal registrere deg, og ta denne bloggen i bruk med dine egne bidrag. Alle som kommentere vil få tilsendt en lenke som gir dem mulighet til å lage egne bidrag i denne bloggen.
La det begynne!
Orgelkrakken 